Klage på kommunalt parkeringsgebyr: kommunen først, så tingretten

Parkeringsgebyret på 900 kroner fra kommunen eller politiet klager du på til kommunen (eller politiet) innen tre uker. Får du avslag, kan du innen tre nye uker kreve at saken legges fram for tingretten. Parkeringsklagenemnda behandler ikke slike gebyrer.

Har du fått et parkeringsgebyr på 900 kroner fra kommunen eller politiet, klager du skriftlig til kommunen der gebyret ble ilagt – eller til politiet der kommunen ikke har egen håndheving – innen tre uker. Får du avslag, kan du innen tre uker etter at du fikk svaret, kreve at klagen legges fram for tingretten. Kravet sendes gjennom kommunen eller politiet, ikke direkte til retten.

To ting overrasker mange. Gebyret må betales selv om du klager, og det løper forsinkelsesrente etter tre uker også mens klagen behandles. Og Parkeringsklagenemnda kan ikke hjelpe deg – den behandler bare kontrollsanksjoner fra vilkårsparkering, ikke offentlige parkeringsgebyrer.

Gebyr eller kontrollsanksjon? Sjekk lappen først

«Parkeringsbot» brukes om to ordninger med helt ulike klageveier. Før du skriver en linje, må du vite hvilken du har fått.

Kommunen kan altså ilegge begge deler. Står det «kontrollsanksjon» på lappen, eller beløpet er 330, 660 eller 990 kroner, gjelder reglene for vilkårsparkering, og denne artikkelen passer ikke. Da er guiden til parkeringsboten riktig sted å starte. Står det «parkeringsgebyr» og 900 kroner, er du på rett sted.

Gebyret kan ilegges av politiet, eller av en kommune som har fått håndhevingsmyndighet fra Vegdirektoratet (forskriften § 3). Kommunen må da bruke egne ansatte eller et parkeringsselskap som er heleid av kommunen. Et slikt selskap regnes som forvaltningsorgan, og forvaltningsloven gjelder. Et privat parkeringsselskap kan aldri ilegge offentlig parkeringsgebyr.

Klagen til kommunen

Fristen er tre uker etter ileggelsen (§ 7). Ellers regnes fristen etter forvaltningsloven §§ 29 og 30 – det holder at klagen er levert til postbefordring før fristen går ut. Klagen sendes kommunen der gebyret er ilagt. Er gebyret ilagt av politiet, eller på en blankett fra Innkrevingsmyndigheten, sendes klagen til politiet på stedet. Sjekk baksiden av blanketten eller kommunens nettside for hvordan klagen skal sendes.

Klagen skal utformes etter forvaltningsloven § 32: Den skal nevne gebyret du klager på og hva du vil ha endret – normalt at gebyret frafalles – og den bør forklare hvorfor. Legg ved bilder. Får du ikke medhold, skal kommunen gi en skriftlig begrunnelse.

Klage på parkeringsgebyr nr. 123456789, ilagt 14. september 2026 kl. 08.12 i Storgata 10, bil AB 12345. Jeg krever at gebyret frafalles. Skiltet om stansforbud ble satt opp natt til 14. september i forbindelse med gravearbeid. Bilen sto lovlig parkert fra kvelden 13. september, og etter forskrift om offentlig parkeringsgebyr § 4 måtte jeg først rette meg etter skiltet 24 timer etter at det ble satt opp. Vedlagt: bilde av skiltet med dato og kvittering fra bensinstasjonen der jeg handlet 13. september kl. 21.40.

Klagegrunner som kan føre fram

Kommunen må kunne vise at du faktisk brøt en regel om stans eller parkering. Det er her klagen bør sette inn. Disse reglene i forskriften gir konkrete holdepunkter:

• Nye skilt: Du må først rette deg etter nye parkeringsregulerende skilt senest 24 timer etter at de er satt opp (§ 4). Står bilen lovlig parkert når et midlertidig skilt settes opp, og gebyret ilegges før 24 timer har gått, har du et godt argument. Dokumenter når du parkerte.
• Ett gebyr per parkering: Det kan bare ilegges ett gebyr for samme parkering, uansett hvor mange bestemmelser som er brutt (§ 2 femte ledd). Har du fått to lapper for samme parkering, skal den ene bort.
• Vilkårsparkering: Gebyr skal ikke ilegges der det kan ilegges kontrollsanksjon etter parkeringsforskriften (§ 2 tredje ledd). Står bilen på en avgiftsplass, er det vilkårsparkering, og da skal det normalt være kontrollsanksjon, ikke gebyr.
• Uklare eller manglende skilt: Gebyret forutsetter at forbudet følger av skilt eller trafikkregler. Et skilt som var dekket, manglet eller var satt opp i strid med skiltreglene, er et klassisk klagepunkt.
• Feil i selve ileggelsen: Feil registreringsnummer, feil sted eller et klokkeslett som ikke stemmer med dokumentasjonen din.

Kommunen eller politiet kan dessuten ettergi et gebyr når «særlige grunner knyttet til ileggelsen» tilsier det (§ 7 tredje ledd). Det er en snever regel som handler om situasjonen da gebyret ble gitt, ikke om at 900 kroner er mye penger. Et argument som nesten aldri fører fram, er at du bare sto der et øyeblikk. Stansforbud gjelder også korte stopp.

Betal mens du klager

Betalingsplikten gjelder selv om du klager, og betaler du ikke innen tre uker etter ileggelsen, løper forsinkelsesrente – også om gebyret er påklaget (§ 5). Forsinkelsesrenten er 12,25 prosent fra 1. juli 2026. På 900 kroner utgjør det om lag 28 kroner over tre måneder, så renten i seg selv er ikke dramatisk, men et ubetalt gebyr kan inndrives. Det kan tidligst skje 14 dager etter at det er sendt varsel til eieren, og du har ikke plikt til å dekke kostnader ved utenrettslig inndriving (§ 6).

Det tryggeste er å betale og klage samtidig. Får du medhold, skal du få pengene tilbake. Hvordan renten regnes ut, står i forsinkelsesrente.

Fører og registrert eier er solidarisk ansvarlige for gebyret (§ 5). Har du lånt bort bilen, kan kommunen altså kreve deg som eier. Unntaket er når bilen var stjålet – nærmere bestemt tatt fra eieren ved et lovbrudd med strafferamme på mer enn ett år.

Når kommunen sier nei: tingretten

Får du ikke medhold, kan du innen tre uker etter at du fikk svaret, kreve at klagen legges fram for tingretten (§ 7 fjerde ledd). Kravet sendes gjennom kommunen eller politiet, som sender saken videre. Det er tingretten på stedet der gebyret ble ilagt, som behandler saken (§ 8).

Dette er ikke et vanlig sivilt søksmål, selv om det ofte blir omtalt slik. Du skal ikke sende forliksklage eller stevning. Saken behandles etter reglene i straffeprosessloven så langt de passer, også reglene om saksomkostninger, og du har ikke krav på offentlig forsvarer (§ 8 siste ledd). Retten skal normalt kalle deg inn til et rettsmøte, men kan avgjøre saken uten møte hvis den finner det ubetenkelig. Kommunen eller politiet varsles hvis du eller vitner blir kalt inn.

Har du oversittet fristen, kan du be om oppfriskning. Tingretten kan da avgjøre både oppfriskningen og selve saken samtidig (§ 8 fjerde ledd).

Er det verdt å gå til tingretten for 900 kroner? Har du et klart argument og god dokumentasjon – et skilt som beviselig ble satt opp samme morgen, eller to gebyrer for samme parkering – kan det være det. Har du bare en følelse av urimelighet, er sjansen liten.

Når bilen også er fjernet

Er bilen tauet bort av kommunen eller politiet, og det samtidig er ilagt gebyr, skal en klage som bare gjelder fjerningen, behandles etter de samme reglene som klagen på gebyret (§ 9). Det betyr kommunen først, og deretter tingretten. Er bilen fjernet fra privat grunn eller fra en parkeringsplass med vilkår, gjelder parkeringsforskriften – se klage på borttauing.

Parkeringsgebyret er et vedtak fra det offentlige, men med egne regler som går foran de vanlige. De generelle klagereglene er forklart i klage på offentlige vedtak.