Temu, Shein og AliExpress: hvem har du egentlig handlet av, og hvordan klager du?

Plattformen du handler på, er ikke nødvendigvis selgeren din. Hos Shein inngår du avtalen med selgeren som oppgis før du bekrefter kjøpet, og hvem det er, avgjør hvor du kan klage. Du har forbrukerrettigheter også her, men kortet og betalingsmåten er ofte det sterkeste kortet på hånden.

Å handle på Temu, Shein eller AliExpress er ikke det samme som å handle direkte fra en fabrikk i Kina. For norske kunder står alle tre i Skatteetatens VOEC-register: Temu og Shein med selskaper i Irland, AliExpress med et selskap i Singapore. Men registeret sier hvem som krever inn merverdiavgiften, ikke nødvendigvis hvem du har kjøpt varen av. Shein skriver for eksempel rett ut at markedsplass-selskapet ikke er part i kjøpsavtalen.

Hvem som er selgeren din, avgjør om Forbruker Europa kan hjelpe deg, og hvilke muligheter du har hvis varen er defekt eller aldri kommer. Derfor starter enhver klage på disse plattformene med samme spørsmål: Hvem solgte meg dette?

Hvem står bak plattformene?

Sheins vilkår er gode å lese fordi de er så tydelige. Markedsplass-selskapet i Dublin skriver at det «is not a party to your purchase contract nor a reseller of the Products». Vilkårene velger irsk rett, men sier samtidig at forbrukere som bor i et annet europeisk land, beholder vernet etter de ufravikelige reglene i bostedslandet. Norge er uttrykkelig nevnt blant landene vilkårene gjelder for.

Hvorfor selgeren avgjør klageveien

Hvilken lov som gjelder, er sjelden det store problemet. Plattformene retter seg tydelig mot Norge, og forbrukerkjøpsloven § 3 hindrer at et lovvalg utenfor EØS gir deg dårligere vern når kjøpet har nær tilknytning hit. Du har rett til å reklamere på en defekt vare, og selgeren bærer risikoen til pakken er kommet fram. Mer om dette står i hvilket lands lov som gjelder.

Forskjellen ligger i hvem som kan hjelpe deg å håndheve rettighetene:

• Selgeren er etablert i EU: Forbruker Europa kan gi råd og mekle, gratis, i samarbeid med forbrukerkontoret i selgerens land. Kjøper du av et Shein-selskap i EU, er du her.
• Selgeren er i Kina eller et annet land utenfor Europa: Forbruker Europa kan ikke hjelpe i en tvist med et firma utenfor nettverket. Du står igjen med plattformens egne ordninger og betalingsmåten.

Å saksøke er i praksis uaktuelt for de fleste kjøp på disse plattformene. Selv om en norsk domstol kan behandle saken, kan en norsk dom ikke fullbyrdes mot en selger i Kina, og beløpene er som regel små.

Dette har forbrukermyndighetene funnet

Forbrukermyndighetene i EU og EØS samarbeider i det såkalte CPC-nettverket, og Forbrukertilsynet deltar. Nettverket har tatt opp både Temu og Shein.

Temu (november 2024): CPC-nettverket fant at Temu bryter forbrukerreglene, blant annet med falske prisavslag, press gjennom falske frister og «nesten utsolgt»-meldinger, et «lykkehjul» uten vilkår, manglende eller feil informasjon om retur og refusjon, falske anmeldelser og manglende kontaktinformasjon. Temu fikk én måned til å svare.

Shein (mai 2025): CPC-nettverket fant brudd blant annet på uriktig førpris, uriktige frister, manglende eller feil informasjon om angrerett, returer og refusjoner som ikke skjer i tråd med forbrukerrettighetene, lovpålagte rettigheter framstilt som særfordeler, villedende bærekraftpåstander og manglende kontaktinformasjon.

Ett av funnene har betydning for din egen klage: lovpålagte rettigheter framstilt som særfordeler. Når en plattform presenterer «gratis retur» som et tilbud, kan det være en rettighet du uansett har. Forbrukertilsynet tar gratis imot tips om ulovlig markedsføring og urimelige vilkår. Se villedende markedsføring.

Slik klager du, steg for steg

1. Bruk plattformens egen retur- eller refusjonsløsning først. Den er ofte raskest. Ta skjermbilder av alt du sender og mottar.
2. Kjenn rettighetene dine. Ved netthandel har du 14 dagers angrerett fra du fikk varen, og du må gi beskjed innen fristen (angrerettloven §§ 20 og 21). Er varen defekt, kan du reklamere i to år, og feil som viser seg innen to år, regnes som å ha vært der fra starten (forbrukerkjøpsloven §§ 18 og 27). Aksepterer du en returfrist på 30 dager i appen, har du ikke gitt fra deg reklamasjonsretten. Se angrerett.
3. Klag skriftlig til selgeren og plattformen hvis løsningen i appen ikke fører fram. Skriv kort: ordrenummer, hva som er galt, hva du krever og en frist.
4. Bruk betalingsmåten. Betalte du med kredittkort eller utsatt betaling, kan du kreve pengene tilbake fra kredittyteren med de samme innsigelsene som mot selgeren (finansavtaleloven § 2-7). Varsle kredittyteren ved første rimelige anledning. Ved debetkort gjelder Visa og Mastercards egne ordninger, ikke BankAxept. Se tilbakeføring på kort.
5. PayPal: For en vare som ikke er som beskrevet, må tvisten åpnes innen 30 dager etter levering. For en vare som aldri kom, er fristen 180 dager fra betaling. Se PayPal og Klarna.
6. Forbruker Europa hvis selgeren holder til i EU, Island eller Storbritannia og ikke løser saken.

For mange kjøp på disse plattformene er beløpet så lite at det er fristende å la det ligge. Men en kortreklamasjon krever lite mer enn skjermbilder og en e-post, og retten etter § 2-7 gjelder uansett hvor selgeren holder til.

Avgifter og toll

Siden alle tre plattformene står i VOEC-registeret, tar de norsk merverdiavgift i kassen for varer som koster under 3 000 kroner per vare. Prisen du ser, er da det du betaler, og du slipper toll og gebyr til transportøren. Grensen gjelder per vare, ikke per pakke. Mat, kosttilskudd og vitaminer er aldri med i VOEC-ordningen og fortolles alltid ved innførsel. Det samme gjelder restriksjonsvarer som legemidler.

Returnerer du en vare kjøpt gjennom VOEC, er det nettbutikken du må kontakte for å få tilbake merverdiavgiften, ikke Tolletaten. Dette står nærmere i toll og mva ved retur.

Andre plattformer og kopibutikker

Det samme spørsmålet – hvem er selgeren? – gjelder alle markedsplasser. Se også kjøp fra USA for hvordan du går fram når selgeren er utenfor Europa. Vær særlig oppmerksom på nettbutikker som dukker opp i annonser med store rabatter på kjente merker, og som ikke står oppført med noe selskap i det hele tatt. Da er det ikke lenger et spørsmål om klagevei, men om svindel, se falske nettbutikker.