Rettighetene dine som mobil- og bredbåndskunde

Et mobil- eller bredbåndsabonnement kan ha bindingstid på maks 12 måneder, og bare hvis du får en økonomisk fordel. Varsler selskapet nye vilkår, kan du gå ut av avtalen uten kostnad. Er hastigheten gjentatt langt under det avtalen lover, kan du kreve prisavslag.

Mobil- og bredbåndsabonnementer er regulert i ekomloven, som trådte i kraft 1. januar 2025. De viktigste reglene for deg som privatkunde: Bindingstiden kan ikke være lengre enn 12 måneder, i særlige tilfeller 24, og bindingstid er bare lov når du får en økonomisk fordel for den. Selskapet må varsle vilkårsendringer minst én måned før, og du kan da heve avtalen uten kostnad innen tre måneder. Du har rett til å bytte leverandør og ta med deg nummeret uten særskilt gebyr. Og for bredbånd skal avtalen oppgi hvilke hastigheter du kan regne med – vedvarende avvik gir grunnlag for krav.

Klager som selskapet ikke løser, kan gratis bringes inn for Brukerklagenemnda (BKN). Nemnda behandler både mobil, fasttelefon, bredbånd og levering av TV-tjenester.

Bindingstid: maks 12 måneder og bare mot en fordel

Etter ekomloven § 4-6 kan en avtale om internett eller mobiltelefoni ikke binde deg i mer enn 12 måneder. I særlige tilfeller kan det avtales inntil 24 måneder. Bindingstid forutsetter at selskapet gir deg en økonomisk fordel – typisk rabatt på en telefon, gratis installasjon eller lavere månedspris. Et abonnement med full pris og ingen fordel kan ikke ha bindingstid.

Når bindingstiden er ute, skal selskapet gratis gi deg koden som låser opp en eventuell operatørlås på telefonen.

En vanlig misforståelse gjelder nedbetaling av telefon. Kjøper du en mobil på avbetaling over 24 eller 36 måneder, er det en avtale om kjøp av telefonen, ikke nødvendigvis bindingstid på abonnementet. Du kan ofte si opp abonnementet, men resten av telefonen må betales. Loven åpner også for en egen avdragsavtale med lengre varighet når du får tilknytning til nett med svært høy kapasitet, for eksempel fiber til huset. Les avtalene hver for seg.

Nye vilkår og prisøkning: rett til å gå ut gratis

Vil selskapet endre vilkårene eller avslutte tjenesten, må det varsle deg minst én måned før. Samtidig skal det opplyse om at du kan heve avtalen uten kostnad hvis du ikke godtar endringen. Du har tre måneder på deg fra du fikk informasjonen (§ 4-6 femte ledd).

Retten gjelder også om du er midt i en bindingstid. Den gjelder ikke når endringen utelukkende er til din fordel, er rent administrativ uten negativ virkning for deg, eller følger av lovpålagte plikter. En prisøkning på abonnementet er ingen av delene, og gir dermed rett til å heve.

Et eksempel: Du binder deg for 12 måneder i januar 2026 mot 50 prosent rabatt på en mobil. I juni varsler selskapet at månedsprisen øker med 60 kroner fra 1. august. Du kan heve avtalen uten bruddgebyr, så lenge du sier fra innen tre måneder etter varselet. Har du fått subsidiert telefon, kan selskapet likevel kreve resten av den avtalte prisen for telefonen du beholder.

Jeg viser til varsel om prisendring mottatt 3. juni 2026. Jeg godtar ikke de nye vilkårene og hever avtalen uten kostnad etter ekomloven § 4-6 femte ledd, med virkning fra endringstidspunktet 1. august 2026. Bekreft at det ikke vil bli fakturert bruddgebyr.

Hastighet: dette skal stå i avtalen

Treg linje er en av de vanligste klagene, og her har forbrukerne et sterkere utgangspunkt enn mange tror. EUs forordning om nettnøytralitet (forordning (EU) 2015/2120) gjelder som norsk forskrift, og ekomforskriften § 4-2 krever at bredbåndsleverandøren gir opplysningene forordningen artikkel 4 nr. 1 stiller krav om før du binder deg.

Det betyr at avtalen skal forklare hvilke hastigheter du kan regne med. For fast bredbånd skal den oppgi minimumshastighet, normalt tilgjengelig hastighet, maksimal hastighet og annonsert hastighet, både ned og opp. For mobilt bredbånd skal den oppgi estimert maksimal hastighet. Forordningen sier videre at et betydelig og vedvarende eller regelmessig tilbakevendende avvik mellom faktisk ytelse og det avtalen oppgir, regnes som mangelfull levering når det gjelder dine krav etter nasjonal rett.

I praksis: Har du kjøpt «500 Mbit/s» med en normalt tilgjengelig hastighet på 400, og målingene dine gjennom flere uker viser 150, har du grunnlag for å kreve at feilen rettes, prisavslag for perioden, eller å heve avtalen hvis det ikke blir bedre. Ekomloven har ingen fast tabell for kompensasjon ved treg linje eller nedetid, så beløpet følger av avtalevilkårene og vanlige kontraktsregler om prisavslag og erstatning. BKN behandler slike krav.

Dekning på mobil er vanskeligere. Selskapet lover sjelden en bestemt hastighet på en bestemt adresse. Har du fått skriftlig bekreftelse på dekning hjemme før du kjøpte, og den ikke stemmer, er det likevel et brudd på avtalen.

Oppsigelse, bytte og nummerportering

Du har rett til å bytte leverandør av internett og å ta med deg mobilnummeret. Det er den nye leverandøren som styrer byttet. Den gamle skal levere på samme vilkår til den nye tjenesten er aktivert, og bortfall av internett under byttet skal ikke overstige én virkedag (§ 4-14). Du skal ikke faktureres særskilt for portering av nummer.

Går byttet eller porteringen mer enn én virkedag over avtalt tidspunkt, eller avlyser selskapet en avtalt installasjon eller servicetime, har du krav på kompensasjon (ekomforskriften § 4-10). Du skal ha fått informasjon om kompensasjonen da du inngikk avtalen.

Oppsigelsesfristen når bindingstiden er over, følger av avtalen. Den er ofte kort, men sjekk vilkårene – og si alltid opp skriftlig, slik at du kan dokumentere datoen.

Faktura du ikke betaler – og sperring

Selskapet må sende minst én betalingsoppfordring før det kan si opp avtalen eller sperre tjenesten. Tiltaket kan tidligst settes i verk én måned etter at du har fått oppfordringen og forhåndsvarsel om tiltaket (§ 4-11). Mens tjenesten er sperret, kan du ikke faktureres for abonnementet, og nødanrop skal fortsatt fungere.

Bestrider du en faktura, si fra skriftlig og betal den delen du ikke er uenig i. Når saken er brakt inn for BKN, stilles det omtvistede forholdet i bero til nemnda har behandlet saken.

Salg på telefon og nett: angrerett og skriftlig aksept

Har du inngått avtalen på nett eller telefon, har du normalt 14 dagers angrerett. Ringer en selger deg uten at du har bedt om det, er du ikke bundet før du har akseptert tilbudet skriftlig etter samtalen. Et muntlig «ja» i telefonen er altså ikke nok. Mer om dette står i telefonsalg og Reservasjonsregisteret.

Slik klager du

Klag først skriftlig til selskapet. Har det ikke innen to uker orientert deg om når du kan vente svar, eller ikke gitt endelig svar innen rimelig tid, kan du gå videre. BKN anbefaler å gi selskapet omtrent 14 dager.

Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon er gratis for forbrukere. Alle tilbydere i Norge er med i ordningen. Fristen er aldri kortere enn ett år etter at du klaget til selskapet, men saker eldre enn tre år behandles ikke. Resultatet skal foreligge innen 90 dager etter at saken er komplett.

Vær klar over at BKNs vedtak er rådgivende. Følger ikke selskapet vedtaket innen 30 dager, publiserer nemnda navnet på selskapet. Det er et reelt press, fordi listen er offentlig. Men vil selskapet likevel ikke betale, må du gå til forliksrådet for å få en avgjørelse som kan tvangsfullbyrdes. Hvordan du bygger opp saken, er forklart i klage på mobil og bredbånd, og hva du gjør når en avgjørelse ikke blir fulgt, står i når bedriften ikke følger avgjørelsen.

Gjelder problemet egentlig et abonnement du ikke husker å ha bestilt, eller en strømmetjeneste, er det andre regler og klageveier – se klage på abonnement og abonnementsfeller. Strømmetjenester (abonnementspakker over internett) og innholdet i kanalpakker er utenfor BKNs område.